Apenes

Apenes ble utlagt til boligområde høsten 1917, etter at Stortinget hadde vedtatt en utvidelse av driften ved marinen. Det var allerede bolignød i Horten, og det ble sagt at man måtte "Påskynde byggevirksomheten for å opmuntre dyktige arbeidere og funksjonærer til å tilflytte stedet, og for ikke å miste dyktige folk, da den herskende bolignød truet med å bli en alvorlig hindring for utvidelsen av verkstedsbedriften". 

Opprinnelig var området regulert til jordbruk, tilhørende gården Apenes. Det lå kun noen få boliger her, som Granlien, Dragehuset, Planteskolen, samt Sølvkronen:

På et stort møte om utbyggingen i 1917, møtte framtidige beboere arkitekt Morgenstierne som fortalte hvor fint det ville være å få sitt eget hjem, få lån på gunstige betingelser, og som det ble sagt, "rimelig husleie etter normale forhold". 

Apenes, både området og boligene, var nøye planlagt. Et ingeniørfirma hadde ansvaret for å opparbeide gatebildet, og arkitektfirmaet Morgenstierne og Eide tegnet boligene. Både boligene og boligområdet ble etter all sannsynlighet bygget opp etter engelske "garden suburbs". Det var egne bydeler hvor en forsøkte å skape et bomiljø som bar preg av å være trivelig. Hageanlegg, store gressplener, trær og litt romantiske hustyper skulle skape et slikt bomiljø. 

 

 

Estetikk var således viktig, og like før påsken 1919 samlet kommandør Kielland en stor del av apenesbeboerne for å snakke om husfargene. Det hadde seg nemlig slik at man ønsket å samarbeide om valg av husfarge. I møtet som ble holdt kom det fram at noen ønsket seg en ensartet farge, andre kvartalsmessig farge mens atter andre ønsket egentlig å bestemme selv. Kielland selv ville at alle husene på Apenes skulle males i en kremgul farge, og så skulle fargene på vindskier og vinduskarmer varieres. Gjerdene skulle ha en gråfarge av hensyn til støvplagene. Fargevalget harmonerte helt med det synet arkitekt Morgenstierne selv ønsket. Men man kunne ikke enes helt, så noen foreslo å trekke inn maler W. Erdmann. Han skulle nemlig "ha en egen evne til i en fart avgjøre hvilken farge som ville passe til omgivelsene". Enden på visa ble så at alle ble "anmodet at førstkommende lørdag " henge ut på husveggen den fargen de ønsket.

Beboerne flyttet inn etter hvert som husene ble ferdige. Fast strøm kom ikke før 1919, og det skulle gå lang tid før alle gatene fikk skikkelig gatebelysning. Husene var små, rundt 90 - 100 kvm, ofte i flere etasjer. Mange var to- eller firemannsboliger. Typiske Apenes-hus: 

Eksempler på gater: 

(her med utsikt mot verftet)

En oversikt over antall beboere i 1921, viser at ca en tredjedel var underoffiserer. Men det var likevel et arbeiderstrøk som vokste fram her på 20-tallet. Nær sagt alle hadde tilknytning til verftet. Nærmere halvparten var arbeidere, og hadde titler som montør, artelleriarbeider, kjelesmed, dreier, verktøyreparatør og former. Men det fantes også funksjonærer, og til og med en dikter (som neppe hadde sitt ansettelsesforhold på verftet). Kvinner stod sjeldent som eiere, og med unntak av to enker, står det ingen kvinner oppført i oversikten.

I det store og det hele var det et idyllisk Apenes som ble bygget i perioden 1917 - 1919, men det skulle snart vise seg å bli problemer.Utbyggingen falt sammen med den såkalte dyrtiden i mellomkrigstiden, og husene ble dyrere enn planlagt. Særlig de som bygget i andre omgang, kom dårlig ut. Lån var tatt opp gjennom Forsvarsdepartementet, men de fleste måtte likevel skaffe til veie 15% av lånesummen selv. Utgiftene steg som følge av varemangel og en kraftig økning av priser etter første verdenskrig. Det viste seg etter hvert at husene som ble bygd av staten, og som de fleste bodde i på Apenes, var dyrere enn hus bygget i byen på samme tid. I 1924 var det fire hus som gikk på tvangsauksjon fordi eierne ikke greide å betale brannkontigent. 

I dag er området vernet, etter at byggestilen ble noe skjemmet av nybygg på 60- og 70-tallet. Da husene opprinnelig var forholdsvis små og ikke hadde innebygget bad, gis det likevel godkjennelse til om- og påbygging hvis den opprinnelige stilen bevares gjennom bl.a. materialbruk og takform.   

Referanse: Flavio Duarte Andersen, semesteroppgave. Historie mellomfag (Borreminne 2000)

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Elisabeth Hammer | Svar 12.03.2018 10.20

Hei! Naturligvis, og beklager så mye. Det var svært interessant, og du fortjener all honnør for det store arbeidet du har nedlagt. Beklager!

flavio duarte andersen | Svar 12.03.2018 09.40

Hei Elisabeth. Artig at du skriver dette, men du må lære deg å refere. Det aller meste her er jo hentet fra min mellomfagsoppgave i historie. Husk referanse!

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

06.07 | 08:39

Tusen takk, det var veldig hyggelig å høre

...
05.07 | 20:05

Hei. Tusen takk for at jeg har fått tatt del i denne fantastiske serien. Tårer og glede har følgt med som d skal i en velskrevet serie. Igjen, tusen takk😍

...
25.04 | 14:30

Hei! Jeg vet ikke akkurat nå den kommer, men jeg legger den ut her så snart den er ferdig Veldig hyggelig å høre at du gleder deg

...
25.04 | 12:13

Når kommer bokforside for bok nr.12? Jeg gleder meg så innmari! Håper den kommer nå veldig snart.

...
Du liker denne siden