Norge fra 1807

Samfunnet på begynnelsen av 1800-tallet, særlig for de kondisjonerte kvinnene

I 1808 bestod befolkningen i Norge av ca. 900 000 personer. Det var store klasseforskjeller i samfunnet, og de var aller størst på østlandet. 

Øverst fant man det som før hadde vært den norske adel, selveierne. Dette var få familier, som eide og bestyrte store landeiendommer og ressurser.

Under disse stod embedsmennene. Det var en liten gruppe mennesker med utdannelse, som bekledde sentraladministrasjonens oppgaver. Gruppen bestod av f.eks. prester, amtmenn, fogder, sorenskrivere og de høyere militære. I dette sjiktet befant seg også selveiende personer som drev handel og sjøfart og som opparbeidet seg anselige formuer.

Under disse igjen, fant man almuen. Det var bønder, borgere, håndverkere, høkere, kjøpmenn og reisende handelsmenn. Almuen var igjen delt i ett øvre sjikt med selveiende bønder, og det laveste sjiktet som bestod av husmenn med og uten jord, løsarbeidere osv. Det var denne siste gruppen som utgjorde flertallet av den norske befolkning, og som ble benyttet som arbeidskraft. De var grovarbeidere på bygg og anlegg, de arbeidet i gruver, de var sjøfolk og soldater. De bygde veier og kaier, festninger, og det var også disse som fylte fengslene. Disse hadde få muligheter til utdannelse, og med mindre en godhjertet prest eller husbonde forbarmet seg over noen, forble de uskolerte og uten muligheter til å jobbe seg oppover i samfunnet. Ett unntak var unge menn, som kunne ha en mulighet til karriere i det militære. En soldat som ble ansett vel skikket kunne bli rekruttert til underoffiser, men dette gjaldt de færreste.

Gården og landbruket var hovednæringen over store deler av Norge, og gårdene var for det meste selvberget. Folk levde ganske isolert på hver sin gård, de gangene de møttes var til store høytider som bryllup, barnedåp og begravelser. Siden så mange var avhengig av skog- og jordbruk, samt fiske, var de sårbare om det kom uår.

For de øverste sjiktene var situasjonen en helt annen. De kondisjonertes liv bestod av fornøyelser og posisjonering, de holdt ball og selskapeligheter og fartet fra salong til salong for å unngå å kjede seg. Kvinner skulle være til behag, både vakre å se på og med evnen til å underholde og ta hånd om sine gjester. De måtte gjerne få utdannelse, de fleste hadde guvernanter og/eller huslærere som sørget for god opplæring, men da først og fremst i emner som kunne føre til bedret konversasjon. En kvinne burde kunne tegne, og være dyktig på håndarbeid. Hun skulle ikke være kritisk, men føye seg og unngå at vanskelige situasjoner oppstod. Hun skulle heller ikke vise sine følelser for tydelig, men holde dem for seg selv og utvise stor selvbeherskelse. Ikke rent sjeldent medførte store sinnsbevegelser at kvinner besvimte, og luktesalt var hyppig i bruk. Bruk av følelsesdempende medikamenter, som laudanum, var heller ikke fremmed i de høyeste kretser.

Det viktigste for en kvinne var å bli godt gift. Ettersom hun var umyndig kunne hun ikke greie seg på egen hånd, men var avhengig av ektefellen i alt hun skulle foreta seg. Men valg av ektefelle var ikke enkelt, og kjærlighet var heller unntaket. Selv om det stod i loven at kvinnens samtykke var nødvendig ved ekteskap, var det i realiteten foreldrene eller verge som valgte passende kandidat. Det viktigste var å sikre posisjon, familienavn og formue for fremtiden. Kvinner som forsøkte å følge hjertet, opplevde ikke sjelden utilbørlig press og også trusler om å miste anseelse eller formue. Og en kondisjonert kvinne uten formue, frosset ut av sin familie, hadde dårlige kår. Hun var ikke myndig, og avhengig av vergens tillatelse til alt hun skulle gjøre. Etter loven var det heller ikke tillatt for henne å starte virksomhet, og hun hadde ikke lært noe yrke. Hun hadde derfor sjeldent noe annet valg enn å gjøre som foreldrene ønsket, og gi sitt samtykke til å ekte den mannen som ble ansett som mest passende.

Men noen forsøkte å protestere. Det er i litteraturen beskrevet kvinner som ble låst inne på sine værelser i månedsvis før de omsider ga opp og samtykket i ekteskap, og det er historier om fedre som slår hånden av sin datter og hvor døtrene tvinges til å greie seg på egen hånd. Noen giftet seg langt under sin stand og tilpasset seg et nytt liv, mens andre endte opp som selskapsdamer for gifte menn fra den klasse de nå var utstøtt av.

Om du er nysgjerrig på å få vite mer om hvordan kondisjonerte kvinner levde på begynnelsen av 1800-tallet, kan du - i tillegg til å lese "Maria av Svaneberg"Kul - lese Conradine Birgitte Dunkers bok "Gamle Dag: Erindringer og Tidsbilleder". Boka er gjort tilgjengelig av Nasjonalbiblioteket, og linken finner du her: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009072900042

 

 

Den politiske situasjonen i Norge på begynnelsen av 1800-tallet

På begynnelsen av 1800-tallet var situasjonen mellom Frankrike og England svært betent. Norge var i union med Danmark, og tvillingrikene var formelt nøytralt under internasjonal seilas og konvoifart. Men det var ikke lett å forbli nøytralt, og det var en stadig diskusjon om hvilke varer et nøytralt land kunne selge til krigsførende nasjoner.

Danske skip ble ofte kapret, og Danmark-Norge gikk med i et nøytralitetsforbund som beskyttet handelsflåten ved å la den gå i konvoier under eskorte av danske orlogsfartøy og med Dannebrog som nøytralt flagg. Men dansk-norske myndigheter hadde ingen effektiv kontroll med hvilke typer varer som ble fraktet i de konvoierte skip, og ofte bestod lasten av våpen og våpenmateriell som skulle til Frankrike. 

Storbritannia oppfattet nøytralitetsforbundet som alt annet enn nøytralt, og våren 1801 sendte de en marinestyrke for å tvinge frem en oppløsning av forbundet. Tvillingrikenes regent ville ikke etterkomme anmodningen, og Storbrittania gikk til angrep på København. De danske skip var ikke seilklare, og det ble en enkel seier for Storbrittania. De nøyde seg med å kreve at Danmark-Norge gikk ut av nøytralitetsforbundet, og fikk sin vilje gjennom.

Seks år senere, den 9. juli 1807, inngikk keiser Alexander av Russland en allianse med sin tidligere fiende Napoleon. Avtalen hadde et hemmelig tillegg om å tvinge Sverige og Danmark-Norge til å lukke sine havner for britiske skip og at de nøytrale landene skulle inn i det fransk-russiske forbundet. Dette skulle skje ved at Napoleon truet Danmark med angrep, og ved at Russland invaderte Sverige. Denne avtalen fikk britene nyss om, og de var livredde for at den forholdsmessig viktige dansk-norske flåtestyrken skulle bli tatt i bruk av Napoleon. Storbritannia sendte da en sterk flåte mot København. I tillegg landsatte de styrker som i hemmelighet omringet København fra alle kanter. De ønsket å inngå et forbund med tvillingrikene, og forlangte at hele orlogsflåten skulle settes i pant som garanti. De store militære styrkene skulle vise at de var villige til å sette makt bak kravene, og at tvillingrikene i realiteten ikke hadde noe valg.

Det hersker noe tvil om hva som skjedde da kronprins Fredrik ble kjent med at Storbrittania hadde sendt en mann for å forhandle med ham. Noen sier at han ble fornærmet eller ville vinne tid ved å ignorere utsendingen, andre sier at han var knust av sorg fordi hans sinnslidende far var alvorlig syk og at han derfor ikke tenkte rasjonelt. I hvert fall endte det opp med at Storbrittania ikke fikk tilfredsstillende svar på sin henvendelse, og de angrep København igjen i det som i ettertiden blir kalt "flåteranet".  

Mens engelske soldater nærmet seg København over land, startet bombardementet av byen klokken halv åtte den 2. september. Det ble angrepet både med skipskanoner og de fryktelige Congreverakettene, såkalte brannraketter som hittil aldri hadde vært benyttet i strid. Angrepet varte i tolv timer, men ble gjenopptatt klokken 18:00 den 3. september, og varte til åtte om morgenen 4. september. Mange bygninger strøk med, blant dem Vor Frue kirke, mens Rundetårn med universitetsbiblioteket ble reddet. Bombardementet ble gjenopptatt den 5. september, og innbyggerne i København forlangte kapitulasjon. Den 6. september ble kapitulasjonen undertegnet (jeg har skrevet en liten historie fra flåteranet, den finner du her; Litt forskjellig).

I slutten av oktober seilte Storbrittania avgårde med alt av skip som lå i havn, bare tre orlogsskip unnslapp fordi disse befant seg annet sted. De tre manglende skipene medførte hodebry for Storbrittania, som hadde bestemt seg for at de ville ha hele den dansk-norske flåten, og de forsøkte å tvinge dem frem ved å innlede en handelsblokade mot tvillingrikene. Dette gikk hardest ut over Norge, da engelske skip hindret skip i å ankomme riket med nødvendige varer som f.eks. korn. Den senere greven av Jarlsberg foretok i den forbindelse en rekke smuglerturer til Danmark for å bringe korn til Norge. 

Kronprins Fredrik hadde nå Napoleon pustende i nakken, franske styrker stod på grensen til Tyskland, og han var såret over angrepet fra Storbrittania. Han mente at han ikke lenger hadde noe valg, og tok tvillingrikene ut av nøytraliteten og gikk inn på Napoleons side i konflikten. Det gjorde at Norge på sikt havnet i en to-fronts-situasjon med krig både mot sin hovedhandelsforbindelse, Storbritannia, og ved neste årsskifte også mot Sverige, etter at Fredrik i mars 1808 erklærte dem krig som følge av alliansen med Napoleon.

Som følge av handelsblokaden ble det nødvendig for Norge å bli mer selvstendig. Kronprinsen så at dette var uunngåelig, og satte prins Christian August av Augustenborg inn som stattholder og øverste militære leder i Norge. Det ble også opprettet en midlertidig regjeringskommisjon, med Christian August som leder. Sakte begynte så byggingen av Norge som eget rike, og etter krigen med Sverige (våren 1808 - desember 1809) var nasjonalfølelsen sterk. Den vokste, og kulminerte som vi alle vet den 17. mai 1814, hvor Norges grunnlov ble vedtatt.

 

 

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

benedicte Vissing Holst Lensberg | Svar 22.01.2013 22.01

ja,jeg leste det,at det er fra Danmark å,min far var fra Danmark,fra Svendborg,bodde også i Silkeborg,venner i vannløse og fam. i Århus.Min mann fra horten,mor

Elisabeth | Svar 22.01.2013 18.58

Jepp, bør nok være noe for deg med danske aner. Jeg glemte jo å nevne at Maria også reiser en tur til Danmark. Hun er blant annet innom Ribe og Fanø.

Benedicte Vissing Holst Lensberg. | Svar 22.01.2013 18.21

høres veldig intresang ut,mye historie,så her får man både i pose og sekk.Denne serien må jeg nok bare lese.Jeg som er halvt dansk.
Ps.Innom Eidsfoss eller?

Anita Andreassen | Svar 18.12.2012 18.30

Kjempefin side!

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

11.10 | 13:51

Så herlig at du er utålmodig, det liker jeg å høre Dessverre er det nok fortsatt seks uker mellom bøkene. Forsiden kommer nok ganske snart, håper jeg

...
11.10 | 13:14

Hei er det noen sjangs for at de siste bøkene kommer fortere? klarer nesten ikke vente! Kommer forsidebildet på bok nr 16 snart?? Håper det, er så nydelig.

...
29.09 | 12:10

Hei! Tusen takk, det var hyggelig å høre <3 Serien blir på 18 bøker totalt

...
28.09 | 15:09

Hei. Hvor mange bøker består denne serien av totalt? Liker den veldig godt!!
Sluker de så snart de dukker opp i postkassen💕

...
Du liker denne siden